VERKTØY: Nettbrettet er kun et verktøy, og må brukes i forening med andre, analoge verktøy, skriver Kristian Harerud Aa
VERKTØY: Nettbrettet er kun et verktøy, og må brukes i forening med andre, analoge verktøy, skriver Kristian Harerud Aa

Nettbrett alene har aldri lært noen noe

KRONIKK: Skolehverdagen til norske barn digitaliseres. Selvsagt gjør den det. Fordelene er for mange til å la være.

Publisert Sist oppdatert

At mye skjermtid skader barn, har vi hørt om og visst siden NRK startet med fjernsynssendinger i 1954. Jeg ønsker ikke å bagatellisere de helsemessige utfordringene ved mye skjermtid, men vi må snakke mer om hvilke fordeler digitalisering av skolen og undervisningen gir, ikke bare utfordringene.

I dagens jobbhverdag er alle mer eller mindre digitale, og jeg er sikker på at du som leser dette bruker digitale verktøy i din jobbhverdag som du ikke vil være foruten. Disse verktøyene er en del av det som gjør deg god i jobben din og som gjør at kollegene dine samarbeider godt med deg, produserer innhold med deg, kommuniserer med deg og lærer av deg. Samtidig er det ikke den digitale enheten i seg selv som gjør deg god i jobben din. Det er måten du bruker enheten på som gjør den hensiktsmessig.

Derfor blir det snevert å diskutere om man skal ha nettbrett i norsk skole. Det er bruken som er nøkkelen til suksess – med verktøy og innhold som er variert, fordrer samarbeid, og som krever at elevene er aktive deltagere i egen læring. Dette fører til økt motivasjon, og vi vet at motiverte elever har lyst til å lære, holder ut lengre, er nysgjerrige og evner å samarbeide mer målrettet. Altså lærer de mer og bedre.

Akkurat nå pågår to omfattende endringsprosesser i norsk skole. Fagfornyelsen og digitaliseringen. Det at to så omfattende prosesser pågår samtidig, er svært krevende for mange lærere, skoler og kommuner. Samtidig gir det store muligheter. De kommunene som evner å jobbe grundig med både Fagfornyelsen og digitalisering, se sammenhenger mellom dem og bruke ressursene på en god måte, vil få dobbel effekt i form av en skole som svarer godt på begge utfordringene. Vinnerne blir elevene i disse kommunene.

Elevene får en skole og en undervisning som svarer på de nye læreplanene, og de tilegner seg kunnskap på en måte som ligner på den de vil møte i arbeidslivet. Skolen blir da relevant for fremtiden, og fremtidsrelevans er overordnet mål for Fagfornyelsen. Derfor bør implementering av Fagfornyelsen og digitalisering gå hånd i hånd i kommunene. Fagfornyelsen er digital.

Dette høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Digitalisering, enten det er i en klasse, på en skole eller i en hel kommune, er en kompleks prosess, og det er skoleeiers oppgave å styre denne prosessen i riktig retning. Infrastruktur, valg av læringsinnhold og brukernes behov for opplæring må tas hensyn til. I skolehverdagen vil det alltid være læreren som avgjør når det er hensiktsmessig å bruke digitale verktøy og når man bør ty til noe annet. Det er ingen såkalt heldigitale skoler eller kommuner som påstår at det digitale klasserommet utelukkende er digitalt. Nettbrettet og det digitale innholdet er verktøy som brukes for at elevene skal nå et læreplanmål. Andre ganger bruker man andre verktøy for å nå andre mål, også bok, også papir.

Poenget er at de som får til digitalisering av skolen har skoleledere og lærere som er gode på å bruke digitale verktøy på fagets premisser, på enkeltelevens premisser og på læreplanens premisser. De digitaliserer ikke «for å henge med i tiden.» Nettbrett alene har aldri lært noen noe.

 

Kristian Harerud Aa,

Kommunikasjonsansvarlig i Gyldendal Undervisning, tidligere lærer