Det er på tide å digitalisere Norge

Det høres rart ut at det er på tide å digitalisere Norge. Men vi var en digital sinke allerede før kunstig intelligens kom for å bli. Dermed indikerer minst én konsulentundersøkelse at norsk næringsliv også henger etter med å ta i bruk kunstig intelligens.

Det er jo faktisk pinlig at et av verdens rikeste land ikke klarer å se mer fremover enn dette.

Det er ikke lenger en nyhet at verden trenger et grønt skifte, at vi mangler nok yrkesaktive på flere områder, og at dette bare blir verre ettersom folk stadig lever lenger.

Her har teknologisk utvikling og digitalisering av både offentlig og privat sektor en sentral rolle. Men da må man kaste seg på bølgen fordi det vil lønne seg å satse på digitalisering.

Det går for sakte

NHO-sjef Ole Erik Almlid inviterte til et digitalt krafttak fra scenen på NHOs årskonferanse denne uken. NHO drar med seg LO, akademia og regjeringen, og de varsler et stormøte utover våren.

Det er vel og bra!

I september sa daglig leder Liv Dingsør i Digital Norway til Computerworld at «Grønn omstilling og digitalisering henger tett sammen, men Norge endrer seg altfor sakte».

Og det er her skoen trykker.

Norge er helt i verdenstoppen på teknologisk utvikling innen olje og gass, og tilstøtende næringer har en heftig utvikling. Dette skaper et vakuum for teknologisk utvikling ellers i Norge fordi både investeringsmilliarder og de smarteste skallene tiltrekkes av høye lønninger på et faglig interessant område hvor mye grønn utvikling vokser frem.

Men det går så altfor tregt i de fleste andre deler av norsk næringsliv.

Tusenvis av milliarder

Ved siden av å få utdannet nok folk til de områdene som ikke klarer å fylle alle ledige kompetansestillinger, handler det om å få folk til å bli langt mer produktive.

Også dette la NHO frem en rapport om i forbindelse med deres årskonferanse. Den viser at Norge kan øke verdiskapningen i Norge med flere tusen milliarder kroner.

– Digitalisering og kunstig intelligens kan gi oss mer verdiskaping, mer velferd og mer velstand. Mye mer. Og jo fortere vi kommer skikkelig i gang, jo større blir gevinstene for hele samfunnet, sa NHO-Almlid i pressemeldingen som varslet om rapporten.

Igjen vel og bra av NHO.

Men Norge kommer ingen vei uten at de teknologiske mulighetene nå brukes på en skikkelig måte slik at produktivitetsøkningene faktisk blir en realitet.

I forbindelse med rapporten nevnt over har det blitt kjørt en spørreundersøkelse der over 5000 virksomheter har svart. Nelfo, NHO, Abelia og Finans Norge står bak rapportene.

Forsvinnende få

Denne viser en økning i bruk av AI-verktøy i Norge. Likevel er det kun 25 prosent som svarer at de bruker AI-verktøy. Av disse er det bare rundt halvparten som sier de har en strategi for AI eller er i gang med en strategi, skriver NHO.

– Mange tror at Norge er verdensledende på digitalisering. Det er vi ikke. Selv om bruken av KI i norsk næringsliv øker, går utviklingen for sakte. Både næringslivet og politikerne må gjøre mye mer om Norge skal lykkes med å bruke AI til å utvikle reelt nye og konkurransedyktige løsninger, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Ser man nøyere på undersøkelsen til Abelia svarer kun rundt 30 prosent av den halvparten som sier de har eller vurderer en AI-strategi «Ja» på at de faktisk har en strategi.

Dermed burde alle varsellamper tennes.

Det er trist at norske virksomheter ikke har kommet lenger enn til bare å leke med AI, og at forsvinnende få har en strategi om å benytte AI i virksomheten.

1+1=3

I Politisk kvarter på NRK tirsdag 9. januar møttes NHO-Almlid og Karianne Tung, Norges nye digitaliseringsminister, til en diskusjon om kunstig intelligens.

Begge var enige om at det var store muligheter knyttet til den nye teknologien om man regulerte bruken av dette riktig.

– Jeg er overbevist om at vi trenger et taktskifte fremover og å ta i bruk teknologien i offentlig sektor og i næringslivet. Jeg har veldig tro på utsagnet om at en pluss en blir mer enn to, sa Tung.

Men da må hele Norge kaste seg over mulighetene.

Norsk næringsliv kan for eksempel bruke alle endringene man likevel må gjennom for å gjøre verden grønnere og rapportere riktig om dette til også å lære seg AI, bruke det og skape verdier av helheten.

Ett enkeltelement i dette, som viser hvorfor Norge bremser opp, er at det må legges til rette for at det går an for bedrifter å omskolere medarbeidere uten at den som omskoleres blir beskattet for «fordelen».

Den som lærer seg noe nytt gjør faktisk en innsats for hele samfunnet.