Strålende strategi for «det teknologibaserte næringsliv»

Nærings- og digitaliseringsdepartementet la i forrige uke frem en ny strategi om «det teknologibaserte næringsliv». Der settes bruk av teknologi inn i et større innovasjonsperspektiv. Strategien peker på at forskning og utvikling er forutsetning og drivkraft for innovasjon og økonomisk vekst.

Næringslivet har etterlyst en slik strategi i mange år fordi digitaliseringen lenge har vært frikoblet fra en aktiv næringspolitikk.

Strategien utmerker seg ved å ha et sammenhengende resonnement og å komme med konkrete strategiske grep. Men dessverre er den uklar i sin begrepsbruk. Begrepet «teknologibasert næringsliv» oppfattes som en strategi for teknologinæringen. Men leser man strategien nøyere, er det ikke det som er ment.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Hva er «teknologibasert næringsliv»?

Kjernen i den nye strategien er at utvikling og bruk av «dyp teknologi» skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene. «Dyp teknologi» er banebrytende teknologi med høyt potensiale for å løse store samfunnsutfordringer som klima og helse. KI, bioteknologi og kvanteteknologi er eksempler på slik teknologi.

Med «teknologinæring» tenker en i første rekke på ledende norske forskningsmiljøer som NTNU og Sintef, men også norske oppstartsbedrifter som jobber innenfor dette området.

«Teknologibasert næringsliv» er bedrifter og bransjer som bygger sin forretningsmodell og verdiskaping på innovativ bruk av «dyp teknologi», hvor denne teknologien er selve kjernen i virksomheten. Strategien retter seg i første rekke mot de sektorer hvor Norge allerede nå er ledende på innovasjon som energi, maritim, havbruk og helse. Innenfor dette segmentet finnes det også en rekke små oppstartsbedrifter.

Målgruppen for strategien er derfor ikke teknologinæringen i seg selv, men den delen av næringslivet som baserer sin forretningsvirksomhet på bruk av slike fremvoksende teknologier.

Visjonen er at Norge skal bli best i Norden på denne type digital innovasjon. Er dette realistisk?

Norges lave innovasjonsevne

NHO har i sin rapport Veien til vekst – Hva nå, Norge?, pekt på at Norge mangler en vekstkraftig teknologinæring som motor i den digitale innovasjonen. Mens 70% av fremtidig økonomisk vekst vil være avhengig av digitalisering, mangler Norge en konkurransedyktig teknologinæring. Samtidig er norske bedrifter lite flinke til å investere i, og innovativt utnytte, bruk av teknologi.

Abelia – som har vært en viktig pådriver for denne strategien – peker i sitt Omstillingsbarometer på at Norge mangler teknologikompetanse, at bedriftene er dårlige på å ta i bruk ny teknologi og at forskningen som andel av BNP har gått ned både i offentlig og privat sektor. Som konsekvens har Norge det siste året falt på de mest sentrale indikatorene for omstilling til grønn økonomi og som skaper av det ufødte næringsliv.

Innovasjon Norge har påpekt at norske bedrifter ikke er flinke til søke patent, f.eks. patent på design, til tross for at det er en kilde til innovasjon.

Teknologinæringen på sin side, har høyere verdiskapning og produktivitet enn øvrig næringsvirksomhet. Men selv om denne næringen de siste tiårene har hatt en jevn økonomisk vekst, ligger likevel Norge under snittet for OECD.

Her har man altså en sirkelargumentasjon som avdekker hva kjernen i utfordringen består i:

Bedrifter som bør investere i teknologi, har lav digital innovasjonsevne, og bidrar dermed ikke til utvikling av en konkurransedyktig norsk teknologinæring.

Samspillet med teknologinæringen og forskningen

Utvikling og bruk av dyp teknologi har mange utfordringer. Det krever store investeringer med usikker avkastning. Men samtidig er slike bedrifter også konkurransemessig sårbare hvis de ikke lykkes med det teknologiske skiftet.

Teknologiutviklingen er ikke statisk: Den utvikles og endres gjennom vekselvirkningen mellom teknologi, markeder og politikk. Det innebærer at teknologier kan utvikles gjennom endringer i aktørbildet og i fremveksten av nye forretningsmodeller. Det som er «dyp teknologi» i dag, behøver ikke være det i morgen. Anvendelsesområdene vil etter hvert omfatte stadig flere områder.  

Logikken i strategien er derfor at det er samspillet mellom forskningsmiljøer, næringslivet og offentlig sektor, som helt avgjørende for å lykkes med denne strategien.

For å realisere strategien foreslår Næringsdepartementet en rekke konkrete tiltak:

• forbedret finansiering, spesielt for oppstart- og skaleringsbedrifter
• styrke tilgangen til digital kompetanse i Norge og hente inn utenlandsk forskningskompetanse
• etablere flere regulatoriske sandkasser
• utvikle en IR-strategi for hvordan immaterielle verdier skal vedlikeholdes, forsvares og utnyttes forretningsmessig

Best – og ikke det mest – digitaliserte land i verden?

Strategien konstaterer at siden teknologien endrer samfunnet og økonomien, utfordrer den også politikken.

Derfor må det politiske innholdet i strategien i første rekke være på de områder hvor Norge har komparative fortrinn i forhold til andre land. Strategien følger her opp Regjeringens forsknings- og innovasjonssatsinger innenfor maritim sektor, landbruk, energi, havbruk og helse.

Det er interessant å lese deres begrunnelser:

• Maritim sektor. Digitaliseringen i disse næringene er allerede omfattende og påvirker hele verdikjeder. Økt bruk av dyp teknologi og datadeling mellom næringsaktører, vil bidra til å styrke de havbaserte næringenes posisjon i Norge og internasjonalt. Digitaliseringen kan styrke koblingene mellom verdikjedene og utnytte vekstpotensialet ved å overføre løsninger og erfaringer på tvers av industrier
• Landbruket. Bruk av KI, droner og sensorer vil bidra til et mer bærekraftig og effektivt landbruk med redusert bruk av innsatsfaktorer som gjødsel og sprøytevernmidler. I næringsmiddelindustrien vil robotisering av tunge, arbeidskrevende oppgaver bidra til å redusere produksjonskostnadene og behovet for arbeidskraft
• Fornybar energi. På områdene vannkraft og fornybar energi ligger forholdene til rette for å utvikle teknologiske løsninger for smarte nettverk, energihåndtering, optimalisering av energiproduksjon og distribusjon, karbonfangst og klimamodellering
• Helse. Helse og medisinsk teknologi har tilgang til store offentlige data som kan brukes til å utvikle nye varer og tjenester. Norske bedrifter kan på den måten bidra til en bærekraftig helsesektor med store eksportmuligheter. I helse er det særlig behov for regnekraft knyttet til forskning på legemidler og innenfor genetikk

En slik målrettet strategi står nok i strid med den opprinnelige digitaliseringsstrategien om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte samfunn. Denne strategien vektlegger heller at en må bli best på områder hvor vi har unike fortrinn i forhold til andre land, og er dermed mer målrettet.

Hva nå – lille Norge?

Selv om strategien er meget god, står gjennomføringen overfor store utfordringer: Trump vil som kjent ikke bare beskytte amerikansk teknologi mot restriksjoner; han vil også hindre andre land i å gjennomføre den grønne omstillingen. Grensen mellom teknologi og politikk viskes på denne måten ut.

Strategien kommer altså i en tid hvor amerikansk teknologi kan være strategisk viktig, men samtidig utgjøre en sikkerhetsrisiko. Strategien sier da også at det medfører krevende og vanskelige valg om hvilke teknologier som skal priori­teres og hvilke som bør begrenses.

Mine forslag om gjennomføring er:

• Test og implementer nye teknologier raskt
• Skalér internasjonalt ved å eksportere løsningene
• Etabler sterke partnerskap og økosystemer
• Etabler kortere beslutningssløyfer i forvaltningen med færre hierarkiske ledd
• Ha større tillit til lokale innovasjonsteam
• Posisjonér Norge som et «laboratorium» for digitale løsninger
• Bruk suksesshistorier fra offentlig sektor i markedsføringen
• Etabler «digitale ambassadeprogrammer» i utvalgte markeder der norske bedrifter får felles markedsføring og nettverksstøtte