Hva betyr smarttelefonens spesifikasjoner?

Hva betyr smarttelefonens spesifikasjoner?

Lurer du på hva «kapasitiv berøringsskjerm», «MicroSD», «4G» og «akselerometer» betyr? Vi forklarer spesifikasjonene som vanligvis brukes for å beskrive hva som befinner seg under panseret på dagens smarttelefoner.

Forhandlere benytter seg av ulike markedsførings- og tekniske uttrykk for å beskrive smarttelefonene de selger. Noen av disse uttrykkene representerer meningsfulle telefonbeskrivelser, mens andre stort sett bare er jippo. For å hjelpe smarttelefonkjøpere å forstå hva de skal se etter, bistår PC World med definisjoner på de oftest brukte spesifikasjonene, og forklarer hvorfor de er viktige.

Disse forklaringene kan hjelpe deg med å velge en telefon med spesifikasjoner som passer til dine behov, og kan også være nyttige når du forsøker å skille sannhet fra ren jippo i salgspraten du møter i reklameannonser eller i butikker.

TEST:

LG Optimus 2X - Verdens beste Android-mobil

Prosessor

Prosessoren i en smarttelefon er hjernen i systemet, og tar seg av mesteparten eller alle de sentrale databehandlingsfunksjonene på én enkelt integrert krets, også kalt brikke.

Når du skal kjøpe deg smarttelefon, kan et nøkkelspørsmål være hvorvidt modellen du ser på inneholder en 1-gigahertz prosessor – noe de fleste bedre smarttelefoner gjør i dag.

De største produsentene av 1-gigahertz prosessorer er Samsung (Hummingbird, Apple A4), Qualcomm (Snapdragon) og Texas Instruments (OMAP). En 1-gigahertz prosessorer håndterer systemoppgaver og multimedieakselerasjon ved høye klokkefrekvenser og med lavt energiforbruk. Prosessorene samhandler også med programvaren for å dekode hd-video (ved 720p eller 1080p, avhengig av brikken), og leverer rask, jevn nettlesing.

De aller nyeste smarttelefonene i dag får du også med tokjerneprosessorer (dual-core), som for eksempel LG Optimus 2X, som inneholder Nvidias Tegra II-prosessor. Tokjerneprosessorer skal gi brukerne raskere, jevnere nettsurfing og spillopplevelse, samt mulighet for å gjøre flere oppgaver samtidig med nærmest ingen forsinkelser på skjermen. Tokjerneprosessorer i smarttelefoner antas å bli en av de store maskinvaretrendene i 2011, men forbrukere bør likevel ta uttalelser om ytelsesforbedringer med en klype salt. Smarttelefoner kommer til å bli markedsført som «dobbelt så raske» på grunn av tokjerneprosessorer, men dette er litt jippo fordi slike påstander ikke reflekterer den virkelige ytelsen. Nvidias Tegra II har riktignok to kjerner, men klokkefrekvensen er fortsatt på 1 gigahertz.

Når du skal kjøpe smarttelefon, ta deg tid til å vurdere hvilke oppgaver du vil den skal kunne utføre. Skal du bruke den til multimedieinnhold, nettlesing og kompliserte applikasjoner over lengre tid, bør telefonen ikke ha noe mindre enn 1-gigahertz prosessor.

Det kan være lurt å finne ut hvilken produsent som har laget prosessoren i telefonen du er interessert i, og søke opp tilgjengelig informasjon om hvor godt den aktuelle prosessoren håndterer grafikk og nettsurfing.

TEST:

HTC Desire Z - Kongen av businessmobilene

RAM

Hvor godt en smarttelefon takler å kjøre flere applikasjoner samtidig avhenger av hvor mye RAM den har, akkurat som i en pc. Forhandlere reklamerer sjelden med hvor mye RAM de ulike modellene har, så gjør noen undersøkelser før du kjøper. Når det gjelder RAM kan du aldri få for mye.

Eldre og billigere smarttelefoner har vanligvis 256 megabyte RAM – nok til å kjøre fire-fem applikasjoner uten at ytelsen synker. Dyrere telefoner, som iPhone 4 og HTC Desire, har 512 megabyte RAM og kan kjøre mange flere applikasjoner uten at det går ut over hvor raskt telefonen fungerer.

256 megabyte RAM er nok til alminnelig teksting, telefonsamtaler, nettsurfing og til å spille noen få spill. Brukere som skal kjøre tyngre applikasjoner, bedre og mer avanserte spill, se video med god kvalitet samt å kunne gjøre flere oppgaver samtidig, bør ha en telefon med minst 512 megabyte RAM.

Display

Hvis du skal surfe på nettet eller se på video på telefonen din, bør du sørge for at skjermen er stor nok og har høy nok pikseloppløsning til å håndtere jobben. En skjermstørrelse på 2,7 tommer er stort nok for å håndtere e-post og enkel nettsurfing, men hvis du vil spille spill eller se på video, bør du ha en skjerm på 3,5 tommer eller mer.

De fleste smarttelefoner og vanlige mobiltelefoner i dag bruker lcd-teknologi (liquid crystal display), som gir rimelig skarp grafikk og er relativt billig å produsere.

Det er to hovedtyper lcd-skjermer på telefoner. TFT-lcd-skjermer (thin film transistor) er en teknologi som forbedrer bildekvaliteten til vanlige lcd-skjermer ved at transistorer integreres i selve lcd-panelet, noe som reduserer blødning mellom pikslene og gir et mer stabilt bilde. Uheldigvis er innsynsvinkel og synlighet i direkte lys litt begrenset, og TFT-skjermer er ganske strømkrevende.

IPS-LCD-skjermer (in-plane-switching), som blant annet finnes iPhone 4 (markedsføres som «Retina Display», fordi oppløsningen angivelig er høyere enn hva øyet kan skjelne), har større innsynsvinkel og lavere batteriforbruk enn TFT-lcd-skjermer, og brukes gjerne i de kraftigste og dyreste telefonene.

AMOLED (active-matrix organic light-emitting diode) -skjermteknologi blir stadig mer populær i dyrere telefoner som for eksempel Google Nexus One og visse versjoner av HTC Desire. Disse skjermene er mye bedre å se på i skarpt dags- og sollys enn lcd-skjermer, men noen brukere synes at AMOLED-skjermer har en tendens til å gjengi overeksponerte farger. Angivelig krever AMOLED-skjermer mindre strøm slik at mobilbatteriet varer lenger, men batteritester har vist at disse skjermene i virkeligheten bruker like mye strøm som lcd-skjermer.

Samsungs Galaxy S var den første smarttelefonen som demonstrerte selskapets egenutviklede Super AMOLED-teknologi. Super AMOLED har integrerte berøringssensorer i selve skjermen isteden for i et separat lag, noe som gjør det til den tynneste skjermteknologien på markedet. Super AMOLED har også adskillig bedre respons enn andre AMOLED-skjermer.

TEST:

TEST: Nokia E7 - toppmodell for proffbrukere

Kapasitive og resistive berøringsskjermer

Smarttelefonenes berøringsskjerm gjør at brukeren kan samhandle direkte med telefonens brukergrensesnitt og operativsystem. Det er to hovedtyper berøringsskjermer som benyttes i dagens smarttelefoner, nemlig resistive og kapasitive skjermer. Resistive skjermer inneholder to lag strømledende materiale med et ørlite mellomrom. Når en finger trykker på et punkt på skjermen, møtes de to lagene og danner en krets akkurat ved det punktet. Informasjonen fra denne kretsen går så til telefonens prosessor.

Kapasitive berøringsskjermer brukes ofte i dyrere smarttelefoner, som iPhone 4, HTC Desire og Samsung Galaxy S. Disse skjermene består som regel av et lag glass belagt med en gjennomsiktig elektrisk leder som indium tinnoksid. Menneskekroppen leder også elektrisitet, slik at når en finger kommer i kontakt med belegget på glasset blir det en forstyrrelse i skjermens elektrostatiske felt. Telefonens prosessor registrerer nøyaktig hvor på skjermen denne forstyrrelsen finner sted.

Les om: