Må på skolebenken

Digitalt er forlokkende. Det gir løfter om at brukerne selv gjør jobben. Kostnadsreduksjonen ved selvbetjening er betydelig. Forenkling til alles beste. Men forenkling krever løsninger som ofte er meget komplekse, fordi problemstillingen er kompleks.

Kunnskapen til erfarne saksbehandlere er det ikke enkelt å systematisere for å forenkle brukerbetjeningen.

Det er på forståelsen av det komplekse at politikerne svikter. De forstår ofte ikke konsekvensen av helt enkle digitale tiltak. De har ingen skolering på it. De har liten forståelse for at lovverket er et hinder for gode it-løsninger.

Politikerne må på skolebenken. De må lære å forstå at it er en forutsetning for vårt fremtidige samfunn, et fundament. I den forbindelse er Stortingsrepresentantenes Ipad-er et hendig hjelpemiddel.

Derfor bør første uke av sommerferien benyttes for å bygge opp it-forståelse, både for Stortingsrepresentanter og lokale politikere.

Data er fremtidens murstein. Mure kan vi lære oss, men det blir ikke praktbygg bare ved å bruke murstein og sement. Ikke bare det ytre, men det som er skjult er med på å gjøre en bygning til et praktbygg. Drømmen til Regjeringen er at Altinn skal bli et praktbygg.

Politikere trenger ikke å forstå detaljene i det komplekse, men de må forstå at det koster, at det krever investering. For det koster å bygge. Politikere begynner å innse at stykkevis bevilgning skaper ekstra frustrasjon og kostnader.

To spor for toget finnes for det meste bare i biter. Det hjelper lite. Derfor kreves det rammeplaner for de nærmeste årene. Nasjonal transportplan forsøker å se på utbyggings og finansieringsbehovene. Derfor betales det ved passering av bilistene. De finner seg i det. De drømmer om å få et bedre transporttilbud.

På samme måte trengs det en nasjonal it-plan, utviklet på prosjektbasis med Difi som sekretariat.

Offentlig it er et offentlig anliggende. Men forståelsen for det mangler. Typisk er det at Lånekassen feilet første gang den prøvde på modernisering. Autodata feilet til de grader første gang det systemet ble utviklet.

Nå har Statens vegvesen derimot kommet lengre. Klistremerker på bilene vil snart være slutt. Da sparer vegvesenet 15 millioner kroner. Da taper posten tilsvarende.

Navs it-systemer koster, Forsvarets it-systemer koster. De har brukt mange tiår på å utvikle sine systemer. Derfor vet politikerne at disse systemene koster. De vet at det er brukt store summer på disse systemene.

Det de ikke forstår er at all offentlig virksomhet som skal forenkle, må gjøre betydelige investeringer før forenklingen kan trå i kraft. Det er egentlig bare Skatteetaten som virkelig har forenklet.

Vi fyller ikke lenger ut side opp og side ned med tall. Vi får dem tilsendt, enten digitalt eller på papir basert på digital innrapportering fra private og offentlige virksomheter.

Også helse sluker mer og mer av offentlige investeringer. It får stadig større betydning og stadig større utfordringer. Lovverket er i utakt med behovene. Pasientvernet hindres av personvernet. Fjernes den hindringen, økes utbyggingstakten på Norsk Helsenett og bygges det konverteringsmoduler for data, kan applikasjonsleverandører konkurrere om gunsten til helseregionene.

Flere og flere vil ha det bare digitalt. Det vil også regjeringen. Problemet er at tilretteleggingssystemet Altinn ikke takler kravene til de mange brukerne som vil kontrollere Skattetatens versjon av selvangivelsen. I år var det lastballanseringen som sviktet. I fjor var det noe annet. Vi sitter igjen med et inntrykk av en ny svikt hvert år.

Det norske Veritas har varslet at Altinn ikke er robust nok, ikke er godt nok fundamentert, at systemet kan svikte. Det er bare et spørsmål om tid. Det gjelder derfor å kvitte seg med de kjente feilene, for deretter å lete etter de ukjente. For alle applikasjoner inneholder feil.

Ledelsen i Brønnøysundregistrene og Altinn har derfor vært bekymret, men de lot ikke utviklerne og driftspartnerne få del i Veritas sine innvendinger. Det er et typisk eksempel på manglende forståelse.

Hvordan Altinn kan videreutvikles forwe kompleks innrapportering er derfor et spørsmålstegn. Det er hva statsministeren drømmer om.