Eldrebølgen og ny teknologi

Med økt alder får vi økt sykelighet og et betydelig økt antall eldre som har et hjelpebehov. Professor Tor Inge Romøren proklamerer at alle tilgjengelige ressursinstanser må mobiliseres på bred front i morgendagens eldreomsorg; familie, naboer, venner, innsats fra frivillige organisasjoner. I tillegg må det bli en massiv økt innsats fra den lovpålagte kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Likevel vil det ikke være tilstrekkelig. Dette er ikke et skrekkscenario, men dessverre den reelle fremtid, forårsaket av ubalanse i befolkningspyramiden; for mange eldre og for få unge. Derfor utfordres samfunnet til å finne nye og kreative løsninger i dag.

Gjennom et tenkt intervju med en oppdiktet person vil vi illustrere hvordan teknologi i hjemmebasert helse og omsorg kan bli en ressurs for en konkret hjelpetrengende person.

- Vælkømmin til gards, sier Anna Øverby. '

Vi har tatt turen til Trautskogen, en liten fraflyttingstruet bygd litt over en mil nord for kommunesenteret Sand i Nord-Odal kommune. Her bor Anna Øverby på et lite småbruk, uten dyr – bortsett fra tre katter. Anna er 84 år, enke og dårlig til bens.

- Ensomt? spør vi.

- Nei, sier Anna og fortsetter.

- Nå skal jeg ringe Liv, datteren min som bor i Stavanger.

- Ring Liv, sier Anna til husets tjenestesentral.

Flatskjermen på soverommet slår seg på og skjermen fylles av et bilde fra stuen til Liv.

- Hei mor, sier Liv når hun kommer til syne på skjermen.

Oldebarna kommer innom og hilser Anna.

- Det beste av alt er at bildetelefonien er helt gratis sier Anna.

Anna forteller at hun kan bildesnakke med dem hun vil ha kontakt med. Sykepleieren og legen kan koble seg inn når alarmen går.

- Her er jeg trygg. Tjenestesentralen passer på huset og meg. Når det ringer på døra spør jeg hvem det er. Hvis sentralen kjenner igjen stemmen svarer jeg kom inn. Først da åpner døra seg. Når alarmen går vil hjelpen bli koblet inn. Jeg har for eksempel selv bestemt når politiet skal bli tilkalt. Jeg føler meg sikker på at ikke noe kan skje i hjemmet mitt. Huset er sikret mot brann, innbrudd, oversvømmelse og andre tragedier.

- Jeg er blitt litt glemsk. Når jeg glemmer noe hjelper Sentralen meg, sier Anna.

"Det virker som om du har lagt deg mor, du har glemt å lukke vinduet i stuen". Meldingen er lest inn av Liv og blir utløst av en sensor i sengen og vinduet. Hvis Anna får lyst til å gå en tur nattestid, blir også Liv varslet. Livs stemme lyder "Mor, nå er klokka to på natten, du må gå hjem og legge deg".

- Hjertet mitt er blitt svakt. Det jeg er mest redd for er at hjertet skal svikte uten at noen får vite om det og kan hjelpe, sier Anna. Jeg har alltid på meg noen følere som overvåker kroppen min. Hvis følerne registrerer noe unormalt blir en varslingsrutine iverksatt. Det er jeg selv som har tatt stilling til hvem som skal varsles og hvordan. Jeg er ikke lengre redd for at jeg skal dø i senga uten at noen vet om det.

- Alt dette er skrevet inn i tjenestemappen min, sier Anna.

Tjenestemappen er Annas tjenestesentral. I tjenestemappen er alle overvåkninger skrevet inn og alle utslag registrert. Hun vet selvfølgelig at tjenestemappen ikke er en virkelig mappe, men den ser ut som en mappe for henne.

I tjenestemappen er både helse-, hjemmehjelp og andres tjenester skrevet inn. Når sykepleierne kommer på sine daglige visitter får pleieren lest oppgaven høyt og hun leser inn hva som er utført.

- Jeg hører hva som blir lest sier Anna.

- Det er det eneste jeg trenger å dokumentere etter visittene hos deg er rapporten som jeg leser inn, sier pleieren.

- Flere ganger har jeg hatt behov for tilsyn flere ganger om dagen. Da er det godt å vite at alle sykepleierne kan lese hva de foregående pleierne har rapportert, sier Anna.

- Jeg føler meg like trygg her hjemme på Øverby som på sykehjemmet. Ring legen sier jeg til tjenestesentralen, og sentralen ringer legen.

Det samme kan sykepleieren gjøre, "Anna trenger legetilsyn, liggesåret er blitt verre". Legen mottar tjenestemappen med dokumentasjon.

- Jeg har ikke noe i mot sykehjemmet på Sand, sier Anna. Jeg har vært der flere ganger men lengter alltid tilbake til Øverby på Trautskogen. Det er betryggende for meg at tjenestemappen min blir med meg til sykehjemmet. Det er betryggende å vite at viktig informasjon om meg er tilgjengelig for alle som trenger informasjonen. Det er også betryggende å vite at informasjonen er kopiert til arbeidsmapper for de enkelte tjenestegivere. Arbeidsmappen til hjemmehjelperen innholder bare det hjelperen trenger for å utføre tjenestene sine.

Også i Nord-Odal er det knapphet på hjemmehjelpere. Men kommunen har klart å aktivisere mange innflyttere som hjemmehjelpere. Disse får lest oppgavene høyt på sitt eget språk og kan diktere inn hva de har utført med sin egen stemme og på sitt eget språk.

- Jeg har fått en god venninne i Opera fra Irak. Jeg kaller henne Opera fordi hun traller og synger bestandig. Opera har fem barn som besøker meg ofte. Jeg gleder meg også over at Opera forstår mer og mer norsk. Det er ikke lenge før Opera og jeg kan prate sammen. Det er også fint at Opera har tid til å snakke med meg.

Før vi forlater Anna vil hun vise frem rengjøringsroboten Gustava.

- Mannen min het Gustav og han var interessert i alt annet enn å gjøre rent i hjemmet, sier Anna. Det er morsomt å se på Gustava når hun farer omkring på gulvet og støvsuger i alle krinker og kroker. Når Gustava er ferdig finner hun tilbake til ladestasjonen sin selv.

- Jeg vet at det finnes mange andre hjelpemidler også som vil gjøre tilværelsen enklere for meg, sier Anna.

Vi tar farvel med en blid og fornøyd Anna. Hva har vi opplevd? I dette tenkte, men høyst realistiske fremtidsbildet, ser vi hva teknologistøtte kan bidra med når det gjelder praktisk hjelp og det å gi trygghet. Målet er at eldre skal kunne bo hjemme hos seg selv så lenge som mulig og nyte godt av den assistanse, service og støtte moderne teknologi kan gi. Teknologiløsningen bidrar konkret til forsinket innleggelse i sykehjem, effektivisere arbeidet, redusere administrativt arbeid samt sikre helhetlige kvalitetskjeder fra forskrifter til utførelse av tjenestene.

Tor Haug, fagbokforfatter og seniorpartner i rådgivingsselskapet Yamanu og Geir Lahnstein, høyskolelektor på Handelshøyskolen BI med spesialitet kvalitet og ledelse i helsesektoren.

Les også artikkelen Fellesskap om kvalitet på neste side!