Legeprotest mot ny forskrift

Man kan bli litt lattermild av forsidesaken i Aftenposten, mandag. Fastlegene i Norge er harniske på grunn av en ny forskrift fra Helse- og omsorgsdepartmentet, og har startet en epostkampanje.

Hæ?! Leger? Epost?!

Tidligere har Computerworld skrevet i forbindelse med en artikkel om tjenesten Mindoktor at bare et fåtall av fastlegene i Norge bruker epostkommunikasjon med sine pasienter. Generelt er norske fastleger trege til å ta i bruk nye kommunikasjonsverktøy som epost, telemedisin, videokonferanse og elektronisk timebestilling. Så hvis de setter seg kollektivt bak tastaturet for å skrive epost mener de alvor.

Forslaget til en revidert fastlegeordning som gjør at fastlegene ser rødt er under høring nå og fremmer en rekke arbeidsrutiner for fastleger som gjør dem mye mer tilgjengelig for pasienter, men også øker arbeidsmengden, byråkratiet og uroen i hverdagen. I den forbedrede fastlege ordningen foreslås det blant annet at legene i større grad skal oppsøke pasienter og at pasienten får time innen to til fem dager.

Kan gi måloppnåelse

Computerworld ringer Trond Egil Hansen, leder i Allmenlegeforeningen, for å høre om ikke nettopp mangel på teknologi hos fastleger er en del av problemet.

- Jeg vil nok formulere det på litt annen måte. Bedre teknologiske verktøy vil lettere kunne gi måloppnåelse i forhold til de målene vi er enige om, som bedre kvalitet, bedre tilgjengelighet og bedre muligheter for pasienten å kommunisere med helsevesenet, sier han.

- Er ikke alle da enige om at vi er enige? Bare at vi må få mer teknologi på plass?

- Dette krever teknologi. Vår vurdering er at hvis vi hadde hatt disse verktøyene på plass, ville det være unødvendig å forskriftsfeste disse detaljerte kravene. Vi trenger verktøy for uttrekk av journaler, for pasienter med særskilte behov, verktøy for å kommunisere mellom lege og pasient, verktøy for å bestille timer. Dette må praktisk tilrettelegges og finansieringen må støtte opp under det.

- Men slike verktøy eksisterer. Hvorfor er ikke de tatt i bruk?

- Det er riktig at de relativt lite i bruk. Det er ikke godt nok, slike systemer må utbedres, fiansieres og breddes.

Trenger verktøy

Hansen mener alle er enige om at fastlegene kan gi enda bedre kvalitet og nye kommunikasjonsformer.

- Men disse målene vil ikke bli nådd med forskriften.

- Handler det da bare om mer penger til fastlegene?

- Nei, det dreier seg ikke primært om penger. De nye forpliktelsene som fastlegene skal ha må det legges til rette for. Det betyr at vi trenger både verktøyene og personalressursene, og det må også finansieres.

Hansen påpeker at det er tilfeller der finansiering ikke har ført til endring. Grønn resept er ifølge Hansen et eksempel på at leger ikke gjør til de mener er ukloke bare fordi de får betalt for det..

-Vi trenger verktøyene, ikke forskriften.

Anbefaler timebok

Det finnes fastleger som har gode erfaringer fra direkte kommunikasjon med sine pasienter. Trond Orlin ved St. Olavsklinikken i Oslo sjekker epost hver time. Computerworld spurte ham om slik bruk av epost kan bidra til at fastleger kan svare pasientene raskere.

- Epost, slik jeg bruker det, gir gevinster fremfor telefoni på grunn av at den kan leses og besvares når det er anledning og tid. Man er ikke avhengig av at begge parter er tilgjengelig akkurat idet spørsmålet blir stilt eller besvart, slik som jo er tilfelle ved telefoni.

- Har du, med din bruk av teknologi, innvendinger mot forskriften?

- Jeg er uenig med en rekke ting i forskriften, blant annet denne utopiske forestillingen om telefon og responstid på denne. På den annen side er jeg jo enig i at Elektronisk Pasientjournal og kommunikasjonsløsninger må forbedres; og jeg vil jo anbefale at alle har en timebok som er online-tilgjengelig og også epost-mulighet for korrespondanse med pasienter. Det er tids- og arbeidsbesparende.

Epost og sms

Vi henvendte oss også til Helse- og omsorgsdepartementet med noen spørsmål. Statsekratær Ragnhild Mathisen tok opp blyanten.

- Få fastleger har tatt i bruk ny teknologi som epost i kommunikasjon med pasienter. Tror dere at det kan bidra til at de kan svare raskere?

- Ja, mulighet for å bestille ordinær time på epost og sms vil bidra til økt tilgjengelighet hos fastlegen for mange brukere. Yngre brukere vil få flere kommunikasjonskanaler inn til fastlegen, mens de som fortsatt foretrekker å bruke telefon vil komme raskere gjennom, svare hun.

- Er det andre elektroniske verktøy som kan bidra til at fastleger makter å følge opp bedre service til pasienter, som forskriften ønsker å fremme?

- Et elektronisk verktøy som for eksempel kan tas i bruk er et ”time-på-dagen-system”. Da vil timeboka til fastlegene ha flere åpne timer som blir fylt opp i løpet av samme dag. Dette systemet kan også utvides med ”åpen timebok” der pasienter selv bestiller time direkte i timeboken. Mange fastlegekontor har allerede tatt dette verktøyet i bruk.

Hører på legene

- På hvilken måte er fastlegene vært involvert i utforming av forskriften?

- Forslag til revidert forskrift er nå sendt på høring og departementet vil vurdere alle innspill som kommer inn. Forskriftsforsalget er utformet på bakgrunn av faglig innspill fra Helsedirektoratet, som er departementets faglige rådgiver. Legeforeningen har på ulike tidspunkt i arbeidet frem mot revideringen vært invitert til å komme med (faglige) innspill, og har også blitt invitert til å gi direktoratet sine innspill. Departementet har også hatt møter med Legeforeningen, avslutter hun.

- VI har snakket med Legeforeningen som sier at de mener forskriften hadde vært nødvendig hvis de teknologiske verktøyene var på plass.

- Teknologiske verktøy kan bidra til å løse oppgaver mer rasjonalt, men de vil ikke alene sikre pasientene en trygg, tilgjengelig og forsvarlig allmennlegetjeneste. Vi er opptatt av at fastlegetilbudet til pasientene skal være så likt som mulig over hele landet. Derfor legger vi opp til å regulere noe mer i forskrift.