Ullevåls digitale verdier
Datamengden ved Ullevål universitetssykehus vokser i rekordfart. I tillegg til it-avdelingen bidrar leger, sykepleiere og radiografer i det nye datalagringsprosjektet.
I likhet med mange andre organisasjoner og bedrifter i Norge har Ullevål universitetssykehus opplevd en eksplosiv datavekst de siste årene. Flere og bedre røntgenbilder produserer alene 15-20 terabyte med data i året, bruk av video i behandlingen blir stadig mer utbredt og i tillegg tas tradisjonelt medisinsk teknisk utstyr inn i it-infrastrukturen, noe som genererer data i nettverket.
- Dessuten må vi ta vare på data lenge. Regnskapsloven tillatter sletting av fakturadata etter 10 10 års lagring, men pasientinformasjon må lagres så lenge den kan være relevant for behandlingen, og det kan være mye lengre, sier it-sjef Thor Lunde.
Digitale verdier
Tidligere har sykehusets lagringssystemer vært preget av lave it-budsjetter og rimeligere lagring. Resultatet har blitt et utall teknologier og lagringsløsninger, med ulike leverandører i sving. I fjor sommer startet datalagringsoprosjektet som fullstendig skal restrukturere lagringsløsningen.
Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren fra Sosial- og helsedirektoratet, som blant annet omhandler Digitale verdier, ligger til grunn for lagringskonseptet. Alle data og applikasjoner skal klassifiseres i henhold til de tre nøkkelordene tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet.
Digitale verdier
| Tilgjengelighet - Dataene skal være tilgjengelige med god responstid, men også sikkerhetskopieres og katastrofesikres. Integritet - Dataene skal bevare sin korrekthet, også i forhold til hverandre. De kan ikke være korrupte, ufullstendige eller oppdateres ulikt. Konfidensialitet - Bare de som er autorisert, skal ha tilgang. Det styres først og fremst fra applikasjonssiden. |
Tre lag med lagring
Disse vurderingene bestemmer igjen hvilken prioritering informasjonen skal få i sykehusets lagringssystemer. Viktig informasjon lagres i en forholdsvis kostnadskrevende høyende-løsning, mens mindre viktig informasjon lagres i en noe rimeligere, men likevel sikker plattform. Data som ikke er benyttet over tid overføres til en arkivløsning.
Dette er ikke noe it-avdelingen kan gjøre på egen hånd, så prosjektet omfatter derfor alt fra leger, til sykepleiere og radiografer i de ulike avdelingene.
- Vi forsøker å involvere de ansatte ved sykehuset i prosjektet ved å be de ulike fagavdelingene og postene klassifisere informasjon etter forhåndsdefinerte nivåer. Dermed blir de også bevisstgjort på hvilke type data som er kritiske for dem, og hvilken informasjon som kun brukes sporadisk, forteller Lunde.
Gammel teknologi
Mye av den gamle lagringsteknologien er i ferd med å gå ut på dato, men det er også mange løsninger som lever videre i den nye verdikjeden. Flere eldre HP-løsninger og Hitachi-skap er fortsatt i produksjon, i tillegg har sykehuset en taperobot med kapasitet på 240 TB, hvorav 171 TB er i bruk i dag.
- Biter av det gamle systemet er fullt oppegående, og selv om enkeltprodukter er faset ut, lever hoveddelen fortsatt videre. Det tar nok resten av 2008 før vi har klart å fase ut alt, og at alle systemene kjører i ny verdikjede, tror Lunde.
Denne saken er et utdrag fra artikkelen som har stått i Computerworlds bilag It-helse.
