Hevn fra den siste Sovjetstat

Det er Svenska Dagbladet som har lansert Telenor som en mulig kandidat til gifteklare Teliasonera. Ifølge avisen er det nå opp til kommune- og finansmarkedsministeren, Mats Odell, om hva som skal skje videre med det svensk-finske selskapet. Det som er klart er at den svenske stats andeler i selskapet er til salgs. I Sverige er det borgerlig regjering.

I skrivende stund har Telenor verken bekreftet eller avkreftet ryktene om samtaler mellom de to selskapene.

Nei fra Volvo

Men det er uansett vanskelig å unngå å tenke tilbake til høsten 1999, nærmere bestemt 22. september. Etter mye bråk og frem og tilbake hadde Telenor og Telia (med de to regjeringene) kommet frem til en fusjonsavtale (etter masse bråk og kriser). Styrkeforholdet var 60/40 i svenskenes favør. Endelig skulle Norge og Sverige få en felles stolthet.

Siste gangen det ble forsøkt var i 1978, da daværende statsminister Odvar Nordli ville at Norge skulle kjøpe 40 prosent av Volvo-konsernet for 750 millioner kroner, mot at Volvo skulle få andeler til oljefelt på norsk sokkel.

Heldigvis røk den avtalen - fordi Volvo-aksjonærene sa nei.

Men tilbake til Telenor og Telia i 1999: Den daværende svenske skandaleomsuste sosialdemokratiske næringsministeren, Bjørn Rosengren, kom Norge til unnsetning. I en samtale med en journalist fra Sveriges Televisons "Aktuellt" sa han følgende: "Norge er den siste sovjetstat. De er så utrolig nasjonalistiske. Alt er politikk". Bråket var i gang igjen.

Det var nok ikke dette sitatet som veltet fusjonen, men det bidro i alle fall ikke positivt. I ettertid har det kommet frem at svenskene førte et dobbeltspill med forhandlinger også med finske Sonera. Og det endte som kjent et par år etter med selskapet Teliasonera.

Det er jo litt artig da, at Telenor nå er verdt nesten like mye som hele Teliasonera til sammen.

Lik børsverdi

I skrivende stund har Telenor en børsverdi på rundt 217 milliarder norske kroner og Teliasonera 222 milliarder norske kroner. Snakk om revansj fra "den siste Sovjetstat". Det er selvfølgelig umulig å si hva et svensk-norsk teleselskap kunne blitt. Det som er sikkert, er at Telenor har klart seg meget godt alene.

Flere teleanalytikere ser nå for seg en ny konsolideringsrunde i det europeiske telemarkedet. France Telecom sikler på Teliasonera, og det skal ikke mye fantasi til for også å anta at Deutsche Telecom ser nordover.

Kommer Teliasonera inn i en europeisk gigant, blir Telenor små i forhold. Ikke nødvendigvis noe negativt med det, men det blir utfordringer for Baksaas & co. i det nordiske markedet. Teliasonera vil i en slik situasjon dra nytte produktutvikling, kostnadssynergien og roamingavtaler med sin kontinentale eier. For ikke snakke om markedsføringsmuskler.

Nå er Telenor et globalt selskap, men godt fotfeste i hjemmemarkedet (Norden) er viktig for å ha styrke til internasjonal satsing. I en slik setting bør Telenor absolutt se mot øst for å finne sammen med Teliasonera.

Politisk problem

Men en fusjon med Teliasonera er heller ikke denne gangen noen tur i parken. Et eventuelt nytt selskap måtte selge i alle fall Netcom i Norge (eid av Teliasonera). Både nordiske- og europeiske konkurransemyndigheter ville måtte vurdere en slik fusjon nøye. Men det største problemer er nok politisk.

Et bytteforhold på 50/50 vil halvere den norske statens andel i det nye selskapet i forhold til dagens kontroll i Telenor. Tatt i betraktning at næringsminister Dag Terje Andersen slang fem milliarder kroner etter Kjell Inge Røkkes industriselskap Aker Kværner, er det vanskelig å se for seg at regjeringen vil gi slipp på kontrollen i Telenor.

En mulighet kan jo selvfølgelig være at Jon Fredrik Baksaas får med seg sin største eier og kjøper hele Teliasonera. Men da blir det rabalder på Stortinget.